Lange linjer i korte tekster.
Wenche Gulbransen og Kristoffer Myskja stilte ut sammen på Galleri Kunst1. Det ble et interessant møte mellom Gulbransens tekstrelaterte bilder og Myskjas kinetiske lydskulpturer. Balanserte uttrykk og presise nyanser preger begges arbeid.
Les mer
|
Tiden er en langsom elv
"Dette skjønner jeg ingenting av", sa den unge damen i den grønne kåpen da hun stod foran punkt-tegningene til Tina Jonsbu. "Det var sånt jeg gjorde på skolen i mattetimene." I slike situasjoner ønsker man som gallerist å ha en mirakelknapp, et sted å trykke som kan gjøre den andre åpen og mottakelig for det som kan se ubegripelig ut. Man begynner å snakke om arbeidene. Kunst er først og fremst det du ser.
Les mer
|
Modernister og andre djevler
Norske figurative kunstnere åpnet utstilling i Sverige i sommer, og det ble utgitt en bok om og med utstillerne. Det er selvfølgelig gledelig. Det som ikke er fullt så gledelig er den bakstreverske paranoiaen som følger prosjektet; fra forfølgelse i Norge til stor lansering og gjennombrudd i Sverige. "Det er den figurative kunsten som provoserer idag" sier Helene Knoop til Aftenposten 6 juni. Dette er det rene dill.
Les mer
|
Galleri Kunst1 på Collect 2009
Collect 2009 ble arrangert av British Crafts Council på Saatchi Gallery i London 13-17 mai. Galleri Kunst1 deltok med keramikk av Caroline Slotte, Beth Wyller, Jens Erland og smykker av Liv Blåvarp, Millie Behrens og Kirsti Reinsborg Grov, og sølvkanner av Leif Stangebye Nielsen.
Les mer
|
Stana stanger inn åpne dører.
Kommentar til Ingeborg Stanas innlegg i Aftenposten 5/2-09 om "Forbudt skjønnhet".
Les mer
|
"Kritik af den negative opbyggelighed"
Dette er tittelen på essaysamlingen som den danske språkforskeren Fredrik Stjernfelt og lyrikeren Søren Ulrik Thomsen utga sammen på forlaget Vindrose i 2005.
Les mer
|
Tvetydig bevegelse: Intervju med Nina Roos - Vinner av Carnegie Art Award 2003
Den finske maleren Nina Roos vant førsteprisen i Carnegie Art Award 2003. Summen er doblet siden siste år og vil bli delt ut annethvert år, og med 1 million svenske kroner (112.000 Euro) er det verdens største kunstpris. Nina Roos fikk andreprisen i 1998.
Les mer
|
Magiske rom - Anish Kapoor i Helsingfors Konsthall.
Anish Kapoor (f. 1954) er et av samtidskunstens viktige navn. Han er født i India, hvor han bodde frem til han begynte sin kunstutdannelse i London i 1972. Etter studiene reiste han i 1979 tilbake til India for en periode, og begynte å bruke kritt og fargepigment på små objekter. Slike arbeider viste han på Kunstnernes Hus i 1986, hvor farget krittstøv var drysset over enkle geometriske former.
Les mer
|
"The Cut through Time. A version of the Dada/Neodada repetition " er tittelen på Ina Bloms doktorgradsavhandling som ble innlevert ved Institutt for Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1999.
"The Cut through Time. A version of the Dada/Neodada repetition " er tittelen på Ina Bloms doktorgradsavhandling som ble innlevert ved Institutt for Kunsthistorie ved Universitetet i Oslo i 1999. Avhandlingen er et resultat av et langvarig forskningsarbeide og manuskriptet er trykket på Universitetsforlaget/Akademika i et meget lite antall. Det er derfor ikke en bok tilgjengelig i vanlig salg, idet den henvender seg til spesialistene innenfor et avgrenset fagfelt. En avhandling går i dybden på bestemte problemstillinger, og er utviklet i nært samarbeide med veiledere i prosessen fram mot en akademisk grad. Som sådan er dette forskning og ikke formidling. Det betyr at en interessert lesers omtale av dette manuskriptet må bli uten ansvar for mulige feil og mangler - for Ina Blom.
Les mer
|
Blikk. Øyeblikk: Møte mellom menneske og dyr i Per Manings fotografi.
Per Maning laget i 1984 boken "Takk, det ble en velskapt hund" sammen med sin kone, Anne-Ka. Han fotograferte og hun skrev teksten. Boken skildrer Leo, en sort labrador, slik den er sett og forstått gjennom tekst og bilder fra hvalp til voksen hund, og ingen nybakte foreldre kunne vært stoltere!
Les mer
|
Arne Aalberg og Myten om Sisyfos.
Best som man tror man kjenner Arne Aalbergs uttrykksform forandrer han den. I utgangspunktet har Aalberg ingen stor produksjon, og det går gjerne litt tid mellom hver gang han viser sine arbeider, og dermed berøves tilskueren gjenkjennelsens glede… .
Les mer
|
Teaterperformance på Nasjonalmuseet: Kjærlighetssorg, ulykker og det banale
Teatergruppen Forced Entertainment har brukt tekster fra den franske konsept-kunstneren Sophie Calle til stykket "Exquisite Pain". Det ble vist på Nasjonalmuseet og inngikk som del av arrangementene til "Kyss Frosken." Stykket er en serie små fortellinger som leses for publikum av to personer; hun beskriver den samme kjærlighetssorgen om og om igjen, og han forteller om den største sorgen en rekke mennesker har eller kan ha opplevd.
Les mer
|
Kirsti Reinsborg Grov - Lekne smykker
Smykkekunstneren Kirsti Reinsborg Grov (SHKS 1999) viser en sjelden insistering på faglig fordypelse innenfor smale konsepter. Hun forfølger en ide, og utdyper og utvider et tema som hun kretser rundt til temaet er oppbrukt. Så forlater hun det og begynner på noe helt nytt. Hun er mest kjent for sine legoklosser og såpeboble-smykker.
Er dette mest leker eller lekne smykker?
Les mer
|
Styrt tilfeldighet: Kari Steihaug og Tina Jonsbu i Trøndelag Senter for Samtidskunst.
Det er en meditativ og lite påtrengende utstilling Kari Steihaug og Tina Jonsbu viser i det store gallerirommet i Trøndelag Senter for Samtidskunst i Trondheim.
Les mer
|
Un message pour Mme. Messager: Il n'y a rien entre vous et moi!
I store artikler i tidskriftene KUNST, Billedkunst og Kunsthåndverk får den franske kunstneren Annette Messagers retrospektive utstilling i Museet for Samtidskunst bred omtale i tildels rosende ordelag. Var denne presentasjonen berettiget, og hvorfor var det ingen som tok opp at alt hun gjør ligner samboeren Christian Boltanskis arbeider som bleke avskygninger?
Les mer
|
Kommentar til et manuskript; Fra sersjant C.C.R. Maibomls notatbok; "Tillæg til Foredragene"
I en hylle i Kaabers Antikvariat i København står et håndskrevet manuskript, innbundet, med permer av papp.
Les mer
|
Fett og filt, voks og honning:Joseph Beuys i Tate Modern
Som aksjonist, performancekunstner, shaman og neo-dadaist kan ikke Josephs Beuys' (1921 - 1986) betydning for senere generasjoner kunstnere overvurderes. Han var et "gesamtkunstwerk" i seg selv, utrettelig tilstede, engasjert og karismatisk, midtpunkt i alle debatter, ikke minst de han startet selv. Og uregjerlig, da han oppfordret studentene til opprør mot undervisningen ved kunstskolen i Dusseldorf svarte kollegene med å gi ham sparken! Han forente det sceniske nærvær til skuespilleren Klaus Kinski med teoretiske forenklinger som en Johan Galtung, med sirkler og piler for politikk, påvirkning, "Aktion".
Les mer
|
VICTOR LIND; Nærstudie av historien - Fortolkning og sorgarbeide
Den norske kunstner som har interessert seg sterkest i dramaet rundt pågripelsen og deportasjonen av de norske jødene er Victor Lind (f 1940 ). Gjennom nittitallet har han studert dokumenter i tusentall på Riksarkivet, pløyet okkupasjonsavisene og lest saksdokumentene fra en rekke landssvikssaker, og søkt muntlige kilder som fortsatt er i live og kan fortelle.
Les mer
|
Landskapsinstallasjoner: Tyne Cot, Langemark og l'Ossuaire de Douaumont.
Tre krigskirkegårder fra 1. Verdenskrig.
Les mer
|
Tina Jonsbu: Strek, tegn og tid.
Tina Jonsbu arbeider mye med tegning; streker, tegn og tid. Fordi kunstnerskapet byr på en sjelden kontinuitet i problemstillinger og gjennomføring i arbeidene kan det være hensiktsmessig å se nærmere på hovedoppgaven i keramikk ved Kunsthøgskolen i Bergen i 1997. Jonsbu valgte å dekorere et rom med små leirklumper, med små variasjoner i innbyrdes avstand til hverandre over vegger og tak. Disse klumpene var tørr leire som skulle resirkuleres, og representerte en arte povera, verdiløse gjenstander, i den grad de kan kalles gjenstander.
Les mer
|
Kitch og kunst med sentimentale føringer
"Ringenes Herre - Atter en konge" har lange, meget vakre sekvenser som gir oss interessante bilder, komposisjonsmessig såvel som kunstnerisk. Hva kommer det av at Ringenes Herre har nådd ut til så mange mennesker som ikke i utgangspunktet ville sette seg ned og følge hobitter og alver i mange timer i strekk?
Les mer
|
Vemmelsens estetikk - et møte med "Bossy Burger"
Paul McCarthy på Museet for Samtidskunst "Reality is force-fed: eat this"
Les mer
|
- Maaria Wirkkala i Helsingfors Kunsthall.
"So What." Sirkus og sukkerspinn på knust glass.
Les mer
|
Ustoppelige Frans Widerberg - Maleriets Åge Aleksandersen
Frans Widerberg er et nasjonalt ikon, en ustoppelig kunstner, mer elsket enn omstridt. Likevel er vi gått lei av ham, bildene er utmalt, uttømt, utskrevet, vi så det alt sammen for 20 år siden. Men han gir seg ikke. Seks utstillinger sommeren 2004. Nesten utsolgt, massevis av malerier fra noen skarve hundre tusen og oppover. Og 70 år. Hva er det med Frans Widerberg? Hvorfor kan han ikke holde opp? Kan det være at han har glemt at han har gjort alt før?
Les mer
|
"Mellom konstruksjon og sammenbrudd"
- Modeller og arketyper i Leonard Rickhards maleri.
Les mer
|
Ben Vautier - om kunst, språk og etnisitet.
Ben intervjuet i Nice av Henning L. Mortensen, KUNST 2005
Les mer
|
Susan Sontag kommenterer Marijke van Warmerdam og Mikkel McAlinden
Den amerikanske kulturkritikeren Susan Sontag døde nylig. I serien Artes har Pax utgitt hennes essays i samlingen "Om Fotografi", første gang utgitt tidlig på 70-tallet. Hvor aktuelle er tankene hennes, og kan man ta med seg den lille boken om fotografi og gå på fotoutstilling med Susan Sontag som veileder? Hvordan kan vi lese Mikkel McAlindens bilder i Stenersenmuseet og Marijke van Warmerdams fotografier i Museet for Samtidskunst under synsvinkelen til disse essays? Er hennes betraktninger gyldige for samtidens fotografi?
Les mer
|
Max Beckmann i Tate Modern
Utstillingen til den tyske maleren, tegneren, grafikeren og skulptøren Max Beckmann (1884 - 1950) i Tate Modern (13/2 -5/5 2003) viste kunstneren i hele sin bredde gjennom maleri, akvarell, tegning, trykk og skulptur. Dette var en vandreutstilling som først ble vist på Muserum of Modern Art i New York og dernest i Centre Pompidou i Paris før den kom til Tate Modern. Når Beckmann ble vist internasjonalt i en slik bredde er det fordi han står som en viktig kunstner fra første del av det 20 århundre og foregriper et moderne billeduttrykk.
Les mer
|
Soloppgang i mørketid: Kautokeino Hotel
På Høstutstillingen viste Marit Anna Evanger to fotografier fra Kautokeino Hotel. Disse bildene var påfallende i sin regisserte absurditet. Hvorfor er sangerinnen så bar når det er snø på gulvet, hvorfor er bildene så intime og inviterende, og samtidig distanserte og kjølige? Hvordan kommer soloppgangen til Kautokeino i januar, midt i mørketiden? Hvorfor mangler en dør? Hva har skjedd her?
Les mer
|
Leker, krig og kunst
Levinthal, Libera, Rickhard: Leker; Entartet
Mer enn 50 år etter den 2. Verdenskrig er den fortsatt tydelig som understrøm, som bilder og som stemning i den kollektive bevissthet. Mange kunstverk bruker denne henvisningen, denne referansen til fryktelige minner og erfaringer. Som sjokkbølger etter katastrofer kan kunstnerisk fortolkning avleses lenge etter at hendelsen fant sted.
Les mer
|
Løvaas & Wagle preger Operabyggets fasade: Ornamentell monumentalkunst.
Gravearbeidene er godt igang i Bjørvika hvor Operaen skal stå ferdig i 2008. Publikumsarealene vil ha store glassfasader, mens scenetårn, tekniske rom og verkstedrom skal ha kledning av perforerte plater i eloksert aluminium. Dette arealet utgjør ca 6000 m2, og til å utforme dette kolossale arealet ble en rekke kunstnere med erfaring fra flatekomposisjoner og storskala-problematikk vurdert. Utsmykkingsutvalget i samarbeid med arkitektfirmaet Snøhetta valgte til slutt kunstnerne Astrid Løvaas og Kirsten Wagle til å forestå den kunstneriske utformingen av metallkledningen. De har erfaring fra scenetepper og annen utsmykning, og har gjennom sine prosjekter arbeidet med tekstile problemstillinger som ornament, rapport og repetisjon.
Les mer
|
Hanne Heuch: Ekspressiv fornyer i keramikk og glass
Hanne Heuch jobber ikke spesielt mye, hun arbeider bare bestandig! Og lager som regel dobbelt så mye som hun behøver, for, som hun sier: "da blir det et bedre grunnlag å velge fra, og jeg finner som regel noe nytt, lærer noe nytt." Etter 3 år med keramikk ved Bergen Kunst og Håndverksskole tok hun Diplom ved SHKS i Oslo i 1979. Med instilling til Kongen, - som den første innen keramikk. Kari Christensen og Finn Lynggaard ga viktige impulser til porselensarbeidene, og Heuch kom også i kontakt med Leif Enger fra Porsgrund Porselen (PP). Han gav henne bokstavelig talt egen nøkkel til fabrikken, og også tilgang til kompetanse. Dette ble forløperen for senere samarbeidsprosjekter med keramisk industri. Arbeidene hennes vakte oppsikt, og før hun var ferdig med Diplomen hadde hun sine første offentlige innkjøp, og var i gang med sin første offentlige utsmykning!
Porselenet ga luft og frihet, og fatene hun laget var lyse, lette, med røffe penselstrøk som ga mørk karakter til den glasserte hvite flaten. Og innimellom var det avstøpning av fugl - en langhalset trane i flukt. "Jeg kunne vært millionær i fugle-fat, men hvor interessant er det?" sier Heuch i et intervju.
Les mer
|
Mellom drift og melankoli. Bjarne Melgaard på Haugar Kunstmuseum.
Bjarne Melgaards åpning av utstillingen "Hallo, Maybe" på Haugar forløp omtrent som ventet; publikum viste sine verste sider i stormløpet for å få gratis kunst, - de kunne ta med seg skisser og gjenstander som Melgaard hadde lagt ut i Borggården for avhenting. Politiet ble som vanlig varslet, og Incestsenteret hadde vært på befaring og skrudd opp forventningene, godt hjulpet av Tønsberg Blad. Men i stillheten etterpå, hva er det Melgaard viser, og hva kan vi mene om det?
Les mer
|
Brannen i Teatergaten. Bjarne Melgaards tap, og vårt.
Bjarne Melgaard er et fenomen i samtidskunsten, et ikon, - en kunstnerisk værsting, den notoriske bad-boy. Sensurert av museer, skandaleombrust og politianmeldt, dyrket av gallerier og kuratorer. Dette oppkomme av energi og talent, dette spenstige, ungdommelige driv med så sikker teft for det ’just-in-time’ kule. Melgaard er et mulig gullfunn i kunstens gråmarked, en åre som geologiske institutter går god for, og det er sant: Han er god, han er briljant.
Les mer
|
Et speil for virkeligheten, - minnesmerker over norske og finske jøder.
Det kom veldig sent; - mer enn 50 år skulle det ta før det ble reist minnesmerker over de norske og finske jøder som ble deportert og drept av nazistene under 2.Verdenskrig. 25. oktober 2000 ble minnesmerket i Oslo innviet av kulturminister Ellen Horn. Den engelske kunstneren Antony Gormley vant konkurransen om minnesmerket, og han var blant de fem kunstnere som var invitert til en lukket konkurranse. Etter påtrykk og en overveldende interesse ble konkurransen gjort åpen, og det kom inn 63 forslag. Vinnerutkastet var enkelt og originalt; 8 spisestuestoler i stål, 4 i par og 4 stående enkeltvis, spredt utover det lille grøntarealet like ved der Utstikker 1 dengang lå. Antony Gormley er kjent i Norge fra installasjonen "Another Place" - de 100 jernmennene som stod på Solastranden, og "Havmannen" i Mo i Rana.
4. november 2000 ble minnesmerket over jødiske flyktninger som ble deportert avduket av statsminister Paavo Lipponen i Helsingfors. Det er utført av Rafael Wardi, som selv er jøde, og Niels Haukeland, norsk kunstner utdannet og bosatt i Helsingfors. Wardi er en folkekjær kunstner, også kjent som en av Finlands fineste kolorister. Haukeland har i Norge stilt ut i Kunstnernes hus og er innkjøpt av Museet for Samtidskunst. Dette var et oppdragsarbeid fra det Mosaiske trossamfunn i Finland. Det består av en stor, slipt sten, en stående bronseplate, og en liten stålplate i rustfritt stål.
Les mer
|
Hvem var Sune Nordgren?
- Betraktninger om portrettfotografiets umulige kunst.
Jeg kjenner Sune Nordgren. Daglig møter jeg hans blikk, han ser på meg fra forsiden av KUNST (nr. 3/2003) som ligger på skrivebordet. Som nytilsatt direktør for Nasjonalmuseet påkaller han stor interesse, og er også den første som blir portrettert over hele forsiden på KUNST. Det har aldri skjedd før. Hva betyr dette?
Kunstinteresserte vet hvem han er, og alle er spent på om han får det til, eventuelt hva han får til. Han er et ubeskrevet blad i denne nasjonale sammenheng, fremtiden har ikke skjedd. Fotograf Kai Myhre (f. 1970) har avbildet ham. Det kan være grunn til å se nærmere på hva bildet forteller om den avbildede, om portrettet som fotografens uttrykk, og om portrettet som kunst. Hvem har regien her, og når blir et arbeide, i dette tilfelle et portrett - kunst ?
Les mer
|
Nils Olav Bøe: Iscenesatt virkelighet og truende idyll
Kunstneren Nils Olav Bøe viser med sin serie "Konstruerte landskap" en iscenesatt virkelighet som et drama uten ord. Han plasserer trær, lysstolper, hus og figurer fra tyske modellbyggesett på en plate og fotograferer dem. Hvorfor blir denne liksom-realiten truende, og hvordan forholder disse "virkelighetene" seg til tid og sted. Er tid lineær? Kan man stole på at et sted finnes eller kan det være noe svikefult ved et sted?
Les mer
|
Om verkets signatur
|
De fleste arbeider er kunstnerens signatur, fordi arbeidsmåte og erfaring, struktur og ide er nedfelt i arbeidet. Og krusedullene tilslutt er bare en formalisering av det som har gått foran, avslutningen på arbeidet og overgang til en ny relasjon; en kontrakt mellom kunstner og kjøper. Dette blir et ekthetsbevis, som en stamtavle for å vise til noe renraset i motsetning til en kjøter som hvem som helst kan lage! |
|
|
|
|
|
|
|
|
Les mer
|